HALLOWEEN, 1978

REGI: John Carpenter

MED: Donald Pleasence, Jamie Lee Curtis, 

Charles Cyphers, P. J. Soles, Nancy Loomis, 

John Michael Graham, Brian Andrews og Kyle Richards

GENRE: Horror, slasher

SPILLETID: 91 minutter

Ingenting er som en klassisk slasher-film på halloween, spesielt når den bærer en så passende tittel som denne! John Carpenter’s Halloween revolusjonerte skrekkfilmmarkedet i 1978 og skapte en ny æra i amerikansk lavbudsjettsproduksjon. Å lage den for så lite som 500.000 dollar var slett ikke dumt, selv om nesten halvparten av budsjettet gikk med på å betale Donald Pleasence! John Carpenter ble dermed en sann inspirasjon og pekepinn for utallige, og beviste hvor langt man faktisk kunne komme med en enkel idé og kreativt bruk av skygger og suspens, noe Carpenter skulle ta med seg videre med filmer som The Thing (1982) og Prince of Darkness (1987).

   Jeg skal prøve å si så lite som mulig om Halloween i dette innlegget, ettersom jeg jobber med en del andre prosjekter for øyeblikket, men jeg slang i alle fall plata i dvd-spilleren her om dagen for å få en ferskere mening, så selv hvor lite jeg sier, skal jeg passe på å si det rett fra sjela!

   Halloween. Holder den seg oppe etter alle disse årene?  

Dr. Sam Loomis (Donald Pleasence) ankommer Smith's Grove mentalsykehus for å hente psykopaten Michael Myers som endelig skal føres til retten for forbrytelsene som sendte ham inn 15 år tidligere. Dessverre går ikke alt helt etter planen. Når doktoren ankommer sanatoriet er portene brutt i stykker og pasientene løper allerede til alle kanter, blant dem, Michael Myers så klart! Fast bestemt på at Michael har reist hjem, tar Dr. Loomis turen til Haddonfield, Illinois, for å jakte ned morderen. Mayers har dessuten fått et offer i siktet og lusker i buskene iført kjeldress, Halloween-maske og kjøkkenkniv.

   Laurie Strode (Jamie Lee Curtis) har ikke noe til overs for fest og fanteri, så hun velger heller å sitte barnevakt på Halloween. Det holder henne imidlertid ikke unna ulumskhetene, for busemannen begynner å dukke opp overalt hvor hun går og når kvelden endelig kommer blir ting bare skumlere og skumlere for den stakkars jenta. Michael Myers venter der ute, men før Laurie vet ordet av det er han plutselig inne i huset sammen med henne! 

Shhh!

Halloween er helt klart et viktig landemerke innen skrekkfilmgenren, men den er på mange måter overvurdert også. Det er selvfølgelig vanskelig å sette seg 35 år tilbake i tid, men jeg ser absolutt hva som gjorde Halloween så effektiv i 1978. Jeg må imidlertid pirke flere hull i påstanden at den var så nyskapende og eksepsjonell som mange skal ha det til.

   Italiensk kino hadde allerede krysset disse barrierene med filmer som Dario Argento’s The Bird With the Crystal Plumage (1970) og Deep Red (1975). Disse er giallo-filmer, sleazy kriminalhistorier der seriemordere med tildekket identitet dreper kvinner, en etter en, på brutale og grafiske måter, ofte med håndvåpen som for eksempel en kniv, eller en øks - et konsept slasher-genren åpenbart har trukket en god del inspirasjon fra. Til og med tidlige amerikanske filmer, som The Texas Chain Saw Massacre, Black Christmas og Silent Night, Bloody Night (alle fra 1974) bruker elementer som i senere tid ville ha blitt kategorisert som slasher-standarder, og man kan gå så langt tilbake til George Archainbaud’s Thriteen Women fra 1932 for å finne spor av kjernen til det hele. Nei, Halloween var ikke på noen som helst måte original og nyskapende. Det den virkelig skal ha kreditt for, sammen med Friday the 13th fra 1980, er å vise hvor langt man kan komme med skolisse-budsjett og høy hjernekapasitet innen skrekkfilmgenren. Halloween belyste mulighetene og ledet til 80-tallets masseproduksjon av billige slashere.

   Dette var mennesker som ville lage god underholdning på lave penger, og det kom vanvittig mye godt ut av det (selv om det kom mye dritt også)! Halloween brakte oss altså gammelt nytt, på en stilig og appellerende måte og ble dessuten i likhet med andre franchiser en hel serie filmer basert på den samme gamle regla. Jeg tenkte å gå A Nightmare On Elm Street-ruta med Halloween og kategorisere filmene fra best til verst, som jeg gjorde sist! De nye versjonene av Rob Zombie holder jeg utenfor denne gangen. Kanskje en annen gang!

HALLOWEEN: FRA BEST TIL VERST!

1. Halloween III: Season of the Witch, 1982 - regi, Tommy Lee Wallace

2. Halloween, 1978 - regi, John Carpenter

3. Halloween IV: The Return of Michael Myers, 1988 - regi, Dwight H. Little

4. Halloween II, 1981 - regi, Rick Rosenthal

5. Halloween V: The Revenge of Michael Myers, 1989 - regi, Dominique Othenin-Girard (herfra går det I stigende rekkefølge!)

6. Halloween: The Curse of Michael Myers, 1995 - regi, Joe Chappelle

7. Halloween H20: 20 Years Later, 1998 - regi, Steve Miner

8. Halloween: Resurrection, 2002 - regi, Rick Rosenthal (igjen)

Jeg har fått nok hets ut av veien, så nå er det bare det gode igjen!

   Donald Pleasence er fantastisk som alltid i rollen som Dr. Loomis. Han stjeler hver scene han er i og gir filmen en klasse og karakter som ikke hadde vært til stede på den samme måten hadde en annen skuespiller tatt plassen hans som den vise, gamle doktoren. Donald Pleasence er den typen karakterskuespiller som kan si akkurat hva han vil og jeg kommer fremdeles til å ende opp med et glis om truten, ikke så ulikt effekten Richard Harris har på meg! Det jeg prøver å si, er at Halloween (og spesielt oppfølgerne) hadde ikke vært den samme uten - et godt testament til Pleasence. Jamie Lee Curtis er også god her, og vi føler virkelig med henne i situasjonen hun har havnet i. Akkurat som Jaws gjorde folk redde for å bade, gjorde Halloween folk redde for å sitte barnevakt, spesielt på allehelgensaften!

   Halloween har i tillegg en fantastisk atmosfære over seg. Høstfargene (som egentlig bare er laget for settet siden filmen ble filmet om sommeren, i California og ikke i Illinois), gresskarene og den grøsne allehelgens-natten som omringer husene i gata der handlingen finner sted. Det hele føles perfekt, selv om jeg vet enkelte amerikanere hater de geografiske hullene i historien, med tanke på temperatur og natur i Illinois 31. oktober.

   Carpenter gjør en strålende innsats med regien og musikken, som setter basisen for hvor effektiv Halloween endte opp som helhet. Jeg elsker scenen der Michael Myers knivstikker John Michael Graham på kjøkkenet, så hardt at liket hans rett og slett henger igjen på veggen. Vi ser ikke noe blodig åsted, bare Michael Myers på avstand som står og betrakter resultatet i mørket, noe som setter en fantastisk scene! Denne scenen refereres til i Halloween 4: The Return of Michael Myers, på en over-the-top, men perfekt måte! En annen ting. Karakterene i filmen sitter alltid og ser på The Thing From Another World på TV. Klassisk! Bare 4 år senere, skulle John Carpenter lage sin egen tolkning av filmen og resultatet er etter min mening den beste skrekkfilmen som noensinne er laget!

Det er alt jeg har å si om denne klassiske skrekkfilmen. Jeg regner med at de aller fleste der ute har sett den allerede, men enten dere har sett den eller ei, nå er den rette tiden å se den en gang til!

   Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god Halloween! Neste måned kommer til å by på kule, undervurderte oppfølgere, et par snasene kinoopplevelser og selvfølgelig: cheesy filmer fra 80-tallet, så følg iherdig med!